Fargerike Østersjøen - Spalvingas Pabaltijys
søndag 13. januar 2019
tirsdag 17. mars 2015
Flagger for Litauen!
11. mars i år feiret Litauen 25 års jubileum for gjenopprettelsen av uavhengighet. Landet har vært uavhengig og stort i middelalderen, en del av Polen fra 1300-tallet, en provins i tsar-Russland fra 1700-tallet og en del av Sovjetveldet 1940-1991 med et lite 20års mellomspill som uavhengig demokrati.

Litauens flagg er rødt, grønt og gult. Det røde står for blod vi mistet i kampene, det grønne - for skoger og marker, det gule - for håpet og sola.
I den anledning strikket jeg en remse med flagggfargene og noen av de vansligste vottemønstrene.
Skrå lilje, firkløver og ringblomst. Det er slik jeg velger å kalle dem.


Firkløveren kan også godt være en variasjon av en snøkrystall, liljen ligner på en tulipan og står i den katolske symbolikken for jomfru Maria, mens ringblomsten kan like gjerne være tusenfryd eller ballblom. Ringblomst er navnet jeg liker best.
Måtte Litauen ha mange vise, humane og demokratiske år som en suveren stat!

I mellomtiden strikkes det videre :-)
mandag 2. mars 2015
Strandtistel eller østersjørose?
I fjor høst kjøpte jeg et par herrevotter på et marked i Vilnius.
Jeg så motivet brukt i andre fargekombinasjoner, på svart bakgrunn, med grønt bladverk og ulike rød-oransje forløpninger på blomsten. Verken selgerne på markedet eller de litauiske strikkefora på nettet kunne svare meg hva mønsteret egentlig heter.
Så bladde jeg i en florabok og fant ut at mønsteret lignet på en strandtistel, Eryngium maritymum. Eller strandtorn. En typisk plante i de hvite dynene ved Østersjøen. Da ble valget enkelt å kalle hele mønsteret "Østersjørose".
Siden ble vottemotivet tegnet over, og jeg strikket et par votter til min datter. Om litt lager jeg en oppskrift på sokker og votter med bred oppbrettskant, og en hjertevarmer med dette motivet. Klør i fingrene etter å ta fatt, venter bare på garnet i posten :-).
Jeg så motivet brukt i andre fargekombinasjoner, på svart bakgrunn, med grønt bladverk og ulike rød-oransje forløpninger på blomsten. Verken selgerne på markedet eller de litauiske strikkefora på nettet kunne svare meg hva mønsteret egentlig heter.
Så bladde jeg i en florabok og fant ut at mønsteret lignet på en strandtistel, Eryngium maritymum. Eller strandtorn. En typisk plante i de hvite dynene ved Østersjøen. Da ble valget enkelt å kalle hele mønsteret "Østersjørose".
Siden ble vottemotivet tegnet over, og jeg strikket et par votter til min datter. Om litt lager jeg en oppskrift på sokker og votter med bred oppbrettskant, og en hjertevarmer med dette motivet. Klør i fingrene etter å ta fatt, venter bare på garnet i posten :-).
tirsdag 24. februar 2015
Vårlengsel
Det er meningen at bloggen skal handle om Østersjøens vakre strikkemønstre. Og farger.
Men andre dag med sludd og gråvær i Oslo gjør at jeg bryter mine egne regler og tillater meg en liten avsporing både i stil og teknikk. (huff...). Men jeg holder fast ved fargene!
Det er altså heklede vårluer. Fasongen er inspirert av 20-talls hatter som sitter tett rundt panna og går litt ned i nakken og 70-talls blomstrete hippietrend.
NB! Bildene er lånt fra nettet
Den første lua, prototypen, har en personlig opprinnelse: min stemor Egle fikk brystkreft, og et stykke uti cellegiftbeandlingen kom det en forespørsel om en nett lue. Den måtte være grei å bruke innendørs - ikke for varm, og som man kan stikke en tur i butikken med i uten å måtte ta på seg parykk hver gang. Dessuten skulle fargene være glade. Det ble en rød-oransje-rosa lue, ganske lik den min gode venninne Astrid har på seg på bildet. Er hun ikke kul?
I år hekler jeg i pastellfarger. Garnet er bomull, bomull-og bambusblanding eller det klassiske barnevennlige Lerke-garnet, med ca 50-50 ull og bomull.



Noen luer ble ensfargede, noen fikk en ton-i-ton stripe nede, noen fikk blomster i sarte og noen i spreke kontrastfarger påsydd.
Min stemor har nå fått håret tilbake, og neimen om det ikke har sluttet å sludde i Oslo :-D
I år hekler jeg i pastellfarger. Garnet er bomull, bomull-og bambusblanding eller det klassiske barnevennlige Lerke-garnet, med ca 50-50 ull og bomull.



Noen luer ble ensfargede, noen fikk en ton-i-ton stripe nede, noen fikk blomster i sarte og noen i spreke kontrastfarger påsydd.
Min stemor har nå fått håret tilbake, og neimen om det ikke har sluttet å sludde i Oslo :-D
mandag 23. februar 2015
Forfatteren
Hei, jeg er en hobbystrikker, tobarnsmor og "garnoholiker". Opprinnelig fra Litauen, men har bodd størsteparten av mitt voksne liv i Norge. Til daglig jobber jeg som tolk og med bokrettigheter og er deltidsstudent ved lederutdanningen på BI i Oslo.
Har lært å strikke av min mor Laima, å hekle av min mormor Albina, å holde pinnene rett og kombinere farger av min tante Ingrida, å tørre å hive meg på store plagg av min farmor Cilia.
Etter hvert som bloggen blir bedre etablert, vil deler av teksten bli oversatt til litauisk.
Blogg for strikkemønstre og design fra Østersjøregionen
Hvordan startet det hele?
Jeg har i alle år vært fascinert av mønster- og fargerikdom på håndarbeidsmarkedene i Vilnius' gamleby.
Fascinasjonen bringer med seg undring og et vel av spørsmål:
Hva heter mønstrene?
Har de like fjonge navn som "selbustjerna", "teglros" eller "appelsinrose" på litauisk?
Finnes det regler for hvilke farger man kan bruke i de ulike mønstrene?
Kan man strikke andre plagg med de tradisjonelle mønstrene man finner på votter og sokker?
Og det viktigste - finnes det oppskrifter?
Jeg lette fåfengt på nettet og skrev forespørsler på de ulike håndarbeidsfora. Masse skrytebilder, ingen oppskrifter og ikke noe svar.
Heldigvis fikk jeg for et år siden fikk en kulturhistorisk bok om Litauens nasjonaldrakt i presang.
Boka tok for seg tilbehøret: votter og sokker. Å som jeg ønsket at det fantes oppskrifter på de fine vottene som sto avbildet i den! Dermed begynte jeg sakte å tegne av mønstrene jeg så på de små museumsbildene inn på min Mac. Excel er et tungvint, men brukbart program. Når det var gjort, satte jeg meg til å strikke prøvelapper.
Jeg ba alle mine venninner som strikker om å komme på en garnbyttekveld og samlet en pose med restegarn i mange fine farger. Sakte vokste det fram et lappeteppe som jeg senere kalte for "1001 timers pledd" og ga i bryllupspresang til henne som hadde gitt meg boka.
Hungeren etter mønstre og farger har siden bare blitt større. Nå drømmer jeg om å besøke alle de tre Østersjølandene, knipse bilder på markeder og messer og komme i snakk med strikkerne i Estland, Latvia og Litauen. Tenk om det gikk an tegne over de vakreste mønstrene og designe luer, skjerf, kofter, gensere og kjoler!
Så her er det: en spe begynnelse på et lystbetont prosjekt som jeg ikke vet hvor ender :-)
Velkommen til fargerike Østerjøen!
Etiketter:
håndarbeid,
kojines,
Lietuva,
lietuviski rastai,
Litauen,
mezgimas,
mezginiai,
mønsterstrikk,
Pabaltijo mezginiai,
pirstines,
sokker,
strikking,
votter,
Østersjøen
Plassering:
Oslo, Norge
Abonner på:
Innlegg (Atom)

















